Nå har jeg vært på på Camp Hoslegata i mange dager! Det er jo alltid stas, men jeg kunne ikke helt skjønne hvorfor Husse og Matte raste av gårde midt på natten for en uke siden uten å ta med meg...
Heldigvis kom bestemor og bestefar og hentet meg etter noen timer, så jeg led ingen nød!
Etter en uke kom Husse og hentet meg; gjett om jeg var glad! Men da jeg kom hjem, ble jeg forvirret! Det var kommet et bittelite menneske til i familien! Stort sett lå det helt stille i en liten kurv (nesten som de kurvene vi hunder ligger i...), men innimellom skriker det til! Utorlig hvor mye lyd det kan finnes i en så liten kropp!
Jeg ble litt furten over at dette bittelille menneske fikk nesten all oppmerksomhet fra Husse og Matte, mens jeg nesten ikke fikk noe! Ja, jeg ble faktisk så sur at jeg ikke ville gi Matte en puss en gang!
Morsinnstinktet mitt våknet første gang jeg hørte henne skrike; jeg styrtet til for å trøste! Veldig, veldig forsiktig snuste jeg på henne, skjønner jo at jeg må være forsiktig! -Og tenk; hun sluttet faktisk å skrike da hun kjente snuten min:-)
