Med Husse på jobb - makulering av papir

Siden jeg er skadet, får jeg være med Husse på jobb.

Nåja, jobb og jobb fru Blom; han flytter stort sett bare papir...

Idag bestemte jeg meg for å hjelpe til; det blir jo litt kjedelig å bare se på at Husse arbeider. Så mens han var på et møte, satte jeg igang å makulere papir. Jeg plukket pliktskyldigst opp alt som lå i papirkruven hans. Jeg syntes jeg gjorde en riktig god jobb; jeg har jo skjønt at Husse behandler mye konfidensielle opplysninger i advokatjobben sin, så jeg sørget for å tygge opp og rive papiret i mange små biter. Etter det var det ingen som kunne lese hva som hadde stått på de arkene!

Da Husse kom, virket det som han ikke satte pris på jobben min i det hele tatt! Uforståelig! Utakk er verdens lønn!

Det er så kjedelig å være skadet!

Det er kjedelig å være skadet...

Ikke får jeg bli med på ski og ikke får jeg bli med på fjellet. Det eneste jeg kan gjøre er å drømme meg tilbake til høstens jakt:-)

Selv om jeg ikke var helt patent, skjøt Husse en del fugl for meg. Jeg var i alle fall med og fikk oppleve at både ryper, rugde, orrfugl og storfugl gikk i bakken! Noen stander hadde jeg også, så jeg blir nok skikkelig flink bare jeg får litt mer erfaring!

Jeg får ta med meg noen bilder av søstern min også. Tror du ikke Husse skjøt en tiur en dag han hadde tatt med henne istedenfor meg... Det synes jeg var skikkelig urettferdig; det var jo jeg som skulle skaffe oss en skikkelig tiurrugg! -Men jeg skal ta det igjen til høsten! Da skal jeg og Husse finne massevis av tiurer sånn at jeg kan vise søstera mi at jeg er best!

Også må jeg ta med et bilde av kjempekule bilen som Husse gjerne vil at vi skal kjøpe! Jeg liker den kjempegodt, men jeg tror nok ikke Matte lar oss kjøpe den... Hun vil jo bare ha Volvo!

Hos bestemor og bestefar!

- Og søsteren og tanten min:-)

Siden jeg er syk, slipper jeg å ligge alene mens Matte og Husse er på jobb. Isteden blir jeg kjørt til Hoslegata nesten hver morgen! Snakk om flaks! der får jeg jo massevis av kos og bestemor og bestefar skjemmer meg bort på alle måter.

Det eneste som er dumt er at jeg ikke får lov å leke med søsteren min. Hver gang jeg forsøker, putter de meg i et annet rom... Kan ikke skjønne hvorfor!

Jeg har fortsatt skikkelig vondt i benet mitt. Jeg tør ikke tråkke ordentlig på det, det er akkurat som om det ikke virker helt som det skal:-( Også klør det så veldig i låret mitt. Jeg vil så gjerne bite bort det som klær, men hver gang jeg forsøker setter de på meg en dum trakt! Den er jo helt håpløs; jeg kommer jo borti alt så den er bare i veien.

Vel, vel jeg gleder meg veldig til nytt besøk i morgen!

Måtte sys sammen igjen...

Inatt klarte jeg og å få av meg den stygge store kragen min som husse og matte tar på meg for at jeg ikke skal slikke og bite på såret mitt. Den er utrolig stor og ubekvem og kommer borti allt hele tiden. Det går jo ikke å snuse på alle lukter på bakken enn gang når man har den på...i tillegg til at man ser utrolig teijt ut. Før husse og matte hadde stått opp klarte jeg å fjerne de nederste stignene fra såret slik at operasjonssåret mitt begynte å sprike. Det så kjempeskummelt ut...men det gjorde ikke vondt så jeg sa ingenting til husse og matte. Men det ble en himla kalabalik når de oppdaget det sånn ved 8-tiden idag tidlig. Husse hadde dratt på jobben og matte måtte kaste seg rundt og kjøre meg til de snille veterinærene på Kolsås Dyrehospital, som sydde meg sammen igjen :). Tre stign måtte de sy. Det dumma var at de gav meg en sånn rar nål med vann i som gjorde meg så vannvittig trett at jeg sovnet! Når jeg våknet igjen kjente jeg meg kjempesvimmel og rar og det var kjempevanskelig å fokusere blikket samt å gå rett frem - tror jeg følte meg omtrent som når husse og matte drikker vin :). Når jeg etterhvert kom hjem til matte igjen så hadde jeg fortsatt vanskelig å stå opprett, beinen liksom vek seg under meg hele tiden og jeg sovnet stående - kjempeskummelt!!! Heldigvis klarte jeg lenge å støtte meg mot stuebordet før matte oppdaget at jeg sto og sov. Tror det er omtrent som matte og husse gjør når de tar powernaps på den der multisporten som de snakker om hele tiden.

Nå er jeg pigg igjen og matte har tatt på meg den dumme kragen igjen.

Endelig hjemme igjen!

Nå er jeg endelig hjemme! Det føles skikkelig bra, selv om doktorene på veterinærhøyskolen har vært kjempesnille med meg!!

Denne elendigheten begynte på nyttårsaften. Jeg skulle bare en liten tur ut og tisse rett før midnatt. Jeg sto i løypa bare noen meter fra hytteveggen. Plutselig kom det en snøskuter i vill fart rett mot meg. Siden jeg ikke greide å flytte meg, kjørte han meg rett ned! - Og han stoppet ikke en gang!

Jeg kjente at det gjorde veldig vondt i beinet mitt, og da Husse skulle rope meg inn, var det bare så vidt jeg greide å holde meg oppreist på tre ben. Det venstre bakbenet mitt virket jo ikke i det hele tatt! Det hang liksom bare å slang!

Og jeg ble jo ganske redd når jeg merket at Husse og Matte ble livredde når de så benet mitt... Selv ble jeg nokså slapp, jeg fikk nok litt sjokk jeg også.



Heldigvis fikk Matte og Husse fraktet meg med snøskuter til bilen og derfra videre til en kjempegrei veterinær i Fagrenes. Hun tok bilde av benet mitt og da så jo alle at lårbenet var brukket tvert av! Da bar det sporenstreks til veterinærhøyskolen i Oslo. Først ga de meg en slags sprøyte i benet som det dryppet væske inn i. Også fikk jeg ett eller annet som gjorde at smertene mine forsvant. Også ble jeg kjempetrøtt. Jeg merket nesten ikke at Husse og Matte forsvant en gang..

To dager etterpå ble operert av to kjempedyktige hundekirurger. det var ikke noe småtteri skal du tro; 4 timer senere hadde jeg fått 11 skruer, en stålplate, 27 sting og et dren i benet mitt! Da jeg våknet savnet jeg Husse og Matte litt, men de snille veterinærene sa til meg at det var best for meg å være alene.

-Men i dag var det altså endelig klart for hjemreise! Gjett om jeg var glad! Jeg takket høflig for meg og ga kirurg Haaland (som operterte meg) en adjøpuss for å vise hvor takknemlig jeg var for behandlingen.

Selv om det bare er en uke siden den dumme snøskuteren kjørte på meg, er jeg allerede overraskende kvikk. Jeg halter litt, også ser jeg ganske dum ut fordi veterinærene måtte barbere bort masse av pelsen min. Men, men; den vokser vel snart ut...

Det viktigste er at jeg nok kommer til å bli helt frisk og rask! -Og det er jo bra siden jeg planlegger å finne masse pip-pip'er til Husse. Også skal jeg jo være med Husse og Matte på massevis av turer. For ikke å snakke om all herjingen med Zita! Jeg gleder meg skikkelig til jeg blir så bra at jeg kan vise søsteren min at det er jeg som er sterkest av oss!

- Men først må jeg visst holde meg i ro i 2-3 måneder. Jeg fatter ikke hvordan jeg skal greie det; jeg har jo så masse innestengt energi! Men, men det skal vel gå det òg bare jeg blir helt frisk!


Deilig å være hjemme igjen!


PS: takk for hyggelig hilsen Maya http://www.finnvolas-maya.blogspot.com/

Dette var kanskje snøskuteren som kjørte på meg?!

Jeg fikk et skikkelig operasjonssår!