Denne elendigheten begynte på nyttårsaften. Jeg skulle bare en liten tur ut og tisse rett før midnatt. Jeg sto i løypa bare noen meter fra hytteveggen. Plutselig kom det en snøskuter i vill fart rett mot meg. Siden jeg ikke greide å flytte meg, kjørte han meg rett ned! - Og han stoppet ikke en gang!
Jeg kjente at det gjorde veldig vondt i beinet mitt, og da Husse skulle rope meg inn, var det bare så vidt jeg greide å holde meg oppreist på tre ben. Det venstre bakbenet mitt virket jo ikke i det hele tatt! Det hang liksom bare å slang!
Og jeg ble jo ganske redd når jeg merket at Husse og Matte ble livredde når de så benet mitt... Selv ble jeg nokså slapp, jeg fikk nok litt sjokk jeg også.
Heldigvis fikk Matte og Husse fraktet meg med snøskuter til bilen og derfra videre til en kjempegrei veterinær i Fagrenes. Hun tok bilde av benet mitt og da så jo alle at lårbenet var brukket tvert av! Da bar det sporenstreks til veterinærhøyskolen i Oslo. Først ga de meg en slags sprøyte i benet som det dryppet væske inn i. Også fikk jeg ett eller annet som gjorde at smertene mine forsvant. Også ble jeg kjempetrøtt. Jeg merket nesten ikke at Husse og Matte forsvant en gang..To dager etterpå ble operert av to kjempedyktige hundekirurger. det var ikke noe småtteri skal du tro; 4 timer senere hadde jeg fått 11 skruer, en stålplate, 27 sting og et dren i benet mitt! Da jeg våknet savnet jeg Husse og Matte litt, men de snille veterinærene sa til meg at det var best for meg å være alene.
-Men i dag var det altså endelig klart for hjemreise! Gjett om jeg var glad! Jeg takket høflig for meg og ga kirurg Haaland (som operterte meg) en adjøpuss for å vise hvor takknemlig jeg var for behandlingen.
Selv om det bare er en uke siden den dumme snøskuteren kjørte på meg, er jeg allerede overraskende kvikk. Jeg halter litt, også ser jeg ganske dum ut fordi veterinærene måtte barbere bort masse av pelsen min. Men, men; den vokser vel snart ut...
Det viktigste er at jeg nok kommer til å bli helt frisk og rask! -Og det er jo bra siden jeg planlegger å finne masse pip-pip'er til Husse. Også skal jeg jo være med Husse og Matte på massevis av turer. For ikke å snakke om all herjingen med Zita! Jeg gleder meg skikkelig til jeg blir så bra at jeg kan vise søsteren min at det er jeg som er sterkest av oss!
- Men først må jeg visst holde meg i ro i 2-3 måneder. Jeg fatter ikke hvordan jeg skal greie det; jeg har jo så masse innestengt energi! Men, men det skal vel gå det òg bare jeg blir helt frisk!
Deilig å være hjemme igjen!
PS: takk for hyggelig hilsen Maya http://www.finnvolas-maya.blogspot.com/
Dette var kanskje snøskuteren som kjørte på meg?!
Jeg fikk et skikkelig operasjonssår!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar