Hos doktor'n:-)

I dag har jeg vært hos doktor'n igjen.

Tid for ny kontroll med røntgenbilde av beinet mitt. Ovenfor ser du skinnen som sitter inne i beinet mitt! Tøft ikke sant?!

Det er egentlig slitsomt med disse kontrollene; jeg får alltid sånne sprøyter som gjør meg helt dizzy. I dag sjanglet jeg rundt i gangene på Veterinærhøyskolen; det er jo litt flaut å se helt full ut:-)

Bruddet var ikke helt grodd, men doktorn'n var fornøyd. Jeg hørte han og Husse snakket om at jeg fortsatt måtte være i bånd ca en måned til. Det var jo dumt, men det er jo uansett båndtvang for tiden så det gjør jo ikke så mye. - Også har jeg jo forsatt løpetid, så om Husse hadde sluppet meg løs nå kunne jo hva som helst skjedd...

Etter at jeg hadde kommet meg hjem, og det meste av den dizzy følelsen hadde gitt seg litt, fikk jeg være med Husse på løpetur! Det var herlig å endelig få være med på tur! Forholdene var perfekte, mykt og fint på grunn av all snøen. Og etterpå var jeg ikke støl engang!

Hjem til mine røtter?

Forrige helg var Husse på ski-o-løp på Lygnaseter.

Da var han på et vis på mine "hjemtrakter". Sammen med Mattis og vennina mi Maya var de på skitur til Fjellsjøen! Surt at jeg ikke kan være med på skiturer for tiden, men så snart jeg blir frisk skal jeg også se på stedet "familienavnet" mitt stammer fra:-)

Fjellsjøen på Hadeland; er jeg oppkalt etter denne sjøen?

Elg i skogen!

Hei igjen!

For tiden har jeg selskap hver dag. Husse er syk og har vært hjemme fra jobben hele denne uken. Han er et kjedelig selskap! Jeg prøver å få ham med på å leke, men han vil bare ligge i sengen! Latsabb!

Pussig egentlig, for vanligvis er Husse ganske aktiv. Han pleier jo stort sett å løpe og gå på ski og trene hver dag. - Men denne uke har han blitt helt utslitt bare vi har gått en liten tur ut...

Selv er jeg i storform. Merker ikke så mye til beinet mitt lenger og har mest lyst til å spurte rundt i all den deilige snøen! Det er jo så mye spennende lukter!

I dag så jeg en elg da Husse luftet meg! Den var kjempediger og jeg ble litt engstelig... Men samtidig var det jo kjempespennende! Dessuten virket den mer redd for meg, enn det jeg var for den. Så når den stakk av gårde dristet jeg meg til å bjeffe litt, bare for å markere. Da følte jeg meg ganske tøff! -Men da elgen hørte bjeffingen min ble den nok litt irritert for den stoppet i alle fall og snudde seg. Da ble jeg selvsagt vettskremt og jeg fant det tryggest å gjemme meg bak Husse. -Så jeg er nok som settere flest; litt sånn "100-meters tøffing".

-Også har jeg fått min første løpetid! Jeg skjønner ikke noe særlig av det, det lukter så rart baki der... Også er alle gutta vi møter på tur plutselig så interessert i meg. Det er selvsagt smigrende, men egentlig mest slitsomt...