På tide med blogging igjen!

Hm....

Nå var det en stund siden sist! Jeg er visst ikke så flink til å blogge, egentlig synes jeg det er mye morsommere å lese andres blogger!




Bloghelten min er Taz. Han skriver så morsomme blogger; jeg kjenner meg jo igjen i alt han skriver:-)



Vel, vel...



I helgen dro Husse meg med på jakt i Sverige, snakk om kalaskul tur!


Først kjørte vi fem timer i Husses nye Volvo. Selv om vi var tre stykker med masse baggasje, var det jo kjempeplass for meg! Jeg kunne jo slange meg rett ut og sove meg helt til vi kom frem! Ikke noe problem med lange bilturer med så fin bil!








Jeg fikk løpe i skogen tre hele dager til ende! Det var superspennende! -Og jeg fikk ikke det minste vondt i beinet jeg brakk i vinter heller!

Husse skrøt ganske mye av meg, så jeg tror jeg var flink... Første dagen var jeg i hvert fall bra, for Husse var helt over seg av begeistring da jeg stanset rett før en stor svart fugl. "Hm, jeg kan vel stå litt her å lukte på fuglen", tenkte jeg mens Husse nærmet seg. Den dumme fuglen ville imidlertid ikke vente helt til Husse kom frem til meg. Dermed ble det litt langt hold for Husse, så herr StorTiur fløy videre selv etter at Husse hadde skutt... Jeg gjorde selvsagt mitt beste for å forfølge herr Tiur i tilfelle han likevel skulle falle i bakken, men nei....

Neste gang jeg luktet at det var fugl foran meg, stoppet jeg også bestemt! -Og det var ikke bare en jeg luktet; det var flere! Og som de trykket! De dummingene trodde jeg ikke merket dem ,men der tok de feil! Jeg visste jo presis hvor de var, så når den ene forsøkte å flykte litt før Husse var helt fremme, fant jeg ut at det var best å ordne fuglebiffen selv; Husse hadde jeg jo lært at man ikke kunne stole på! -Så den ene orrhanekyllingen drepte jeg helt på egenhånd, mens jeg sendte den andre i fanget på Husse. Så da ble det to fugl i sekken:-)

De andre dagene løp jeg flott, men vi så ikke så mye fugl. Det var lite lukt, og de få vi så lettet ofte fra trær, eller fra bakken uten at jeg hadde fått ferten av dem. Men jeg hadde i alle fall fin stand på et orrfuglkull der Husse skjøt en orrhøne.

Ellers syntes jeg egentlig Husse var gaske flink; det var ikke så ofte stokken hans braket, men de gangene den gjorde det, så kom han alltid ruslende med en fugl etterpå!

Til sammen ble det tre orrfugl og fem storfugl. Det synes jeg var kjempebra!