Nytt familiemedlem!

Nå har jeg vært på på Camp Hoslegata i mange dager! Det er jo alltid stas, men jeg kunne ikke helt skjønne hvorfor Husse og Matte raste av gårde midt på natten for en uke siden uten å ta med meg...

Heldigvis kom bestemor og bestefar og hentet meg etter noen timer, så jeg led ingen nød!

Etter en uke kom Husse og hentet meg; gjett om jeg var glad! Men da jeg kom hjem, ble jeg forvirret! Det var kommet et bittelite menneske til i familien! Stort sett lå det helt stille i en liten kurv (nesten som de kurvene vi hunder ligger i...), men innimellom skriker det til! Utorlig hvor mye lyd det kan finnes i en så liten kropp!

Jeg ble litt furten over at dette bittelille menneske fikk nesten all oppmerksomhet fra Husse og Matte, mens jeg nesten ikke fikk noe! Ja, jeg ble faktisk så sur at jeg ikke ville gi Matte en puss en gang!

Men dette lille knøttet er jo ganske spennende... Husse og Matte kaller henne Tuva, så det får vel jeg også gjøre. Hun er fryktelig liten og ser veldig skjør ut. Men jeg må jo innrømme at hun er søt! - Og at jeg er ganske stolt over å ha blitt storesøster!

Morsinnstinktet mitt våknet første gang jeg hørte henne skrike; jeg styrtet til for å trøste! Veldig, veldig forsiktig snuste jeg på henne, skjønner jo at jeg må være forsiktig! -Og tenk; hun sluttet faktisk å skrike da hun kjente snuten min:-)

På tide med blogging igjen!

Hm....

Nå var det en stund siden sist! Jeg er visst ikke så flink til å blogge, egentlig synes jeg det er mye morsommere å lese andres blogger!




Bloghelten min er Taz. Han skriver så morsomme blogger; jeg kjenner meg jo igjen i alt han skriver:-)



Vel, vel...



I helgen dro Husse meg med på jakt i Sverige, snakk om kalaskul tur!


Først kjørte vi fem timer i Husses nye Volvo. Selv om vi var tre stykker med masse baggasje, var det jo kjempeplass for meg! Jeg kunne jo slange meg rett ut og sove meg helt til vi kom frem! Ikke noe problem med lange bilturer med så fin bil!








Jeg fikk løpe i skogen tre hele dager til ende! Det var superspennende! -Og jeg fikk ikke det minste vondt i beinet jeg brakk i vinter heller!

Husse skrøt ganske mye av meg, så jeg tror jeg var flink... Første dagen var jeg i hvert fall bra, for Husse var helt over seg av begeistring da jeg stanset rett før en stor svart fugl. "Hm, jeg kan vel stå litt her å lukte på fuglen", tenkte jeg mens Husse nærmet seg. Den dumme fuglen ville imidlertid ikke vente helt til Husse kom frem til meg. Dermed ble det litt langt hold for Husse, så herr StorTiur fløy videre selv etter at Husse hadde skutt... Jeg gjorde selvsagt mitt beste for å forfølge herr Tiur i tilfelle han likevel skulle falle i bakken, men nei....

Neste gang jeg luktet at det var fugl foran meg, stoppet jeg også bestemt! -Og det var ikke bare en jeg luktet; det var flere! Og som de trykket! De dummingene trodde jeg ikke merket dem ,men der tok de feil! Jeg visste jo presis hvor de var, så når den ene forsøkte å flykte litt før Husse var helt fremme, fant jeg ut at det var best å ordne fuglebiffen selv; Husse hadde jeg jo lært at man ikke kunne stole på! -Så den ene orrhanekyllingen drepte jeg helt på egenhånd, mens jeg sendte den andre i fanget på Husse. Så da ble det to fugl i sekken:-)

De andre dagene løp jeg flott, men vi så ikke så mye fugl. Det var lite lukt, og de få vi så lettet ofte fra trær, eller fra bakken uten at jeg hadde fått ferten av dem. Men jeg hadde i alle fall fin stand på et orrfuglkull der Husse skjøt en orrhøne.

Ellers syntes jeg egentlig Husse var gaske flink; det var ikke så ofte stokken hans braket, men de gangene den gjorde det, så kom han alltid ruslende med en fugl etterpå!

Til sammen ble det tre orrfugl og fem storfugl. Det synes jeg var kjempebra!

Fri som fugle(hunde)n!!!

På fredag var jeg til kontroll på Veterinærhøyskolen! -Og det for siste gang:-)

Etter nye røntgenbilder ble jeg friskmeldt! Bruddet mitt har grodd helt fint, så nå er jeg klar for skikkelige turer! Husse og Matte tok meg umiddelbart med på fjellet. Gjett om jeg var glad! Det var fantastisk å kunne løpe fritt og snuse på all verdens spenndene lukter. Siden Husse og Matte har passet søstern min Zita og tanen min Gila hele uken, ble de også med på fjellet. Jeg må si jeg er litt imponert over søsteren min... Jeg kan ikke skjønne hvordan hun greier å stå dønn stille når rypene spaserer rett foran henne! Selv stopper jeg og greier å stå stille helt rypene beveger seg; da er det slutt! Men såpass får Husse tåle; det er jo ikke rart jeg er litt ivrig etter å ha vært i bånd tre måneder!

Her kan dere se noen av bildene fra helgen; fint ikke sant?!

På fjellet!

Forrige helg kunne jeg endelig bli med en tur på hytta i Valdres igjen.

Det var første gang jeg var tilbake etter den grusomme snøskuterulykken. Jeg lot meg imidlertid ikke merke av det, og var akkurat like glad som jeg pleier!

Veterinærene har sagt til Husse og Matte at jeg ikke kan være løs ennå, så derfor måtte jeg gå i bånd. Det var jo litt trist, men Husse og Matte hadde med seg truger, så vi kunne lete litt etter ryper likevel.

Jeg var kjempeivrig, det luktet jo så godt over alt! Selv om vi bare gikk ca 2 timer hver dag, og jeg måtte være i bånd, så jeg mange pip-pip'er:-) Tilsammen fant jeg 7orrhaner og tre ryper:-)

Siden båndet var så kort, var det flere av fuglene som lettet før jeg fikk skikkelig stand. Men jeg greide i alle fall å vise Husse og Matte at jeg utmerket godt skjønner hva det dreier seg om!

-Også har jeg fått en ny favorittmatrett! Gulrøtter er skikkelig smaskit!

Hos doktor'n:-)

I dag har jeg vært hos doktor'n igjen.

Tid for ny kontroll med røntgenbilde av beinet mitt. Ovenfor ser du skinnen som sitter inne i beinet mitt! Tøft ikke sant?!

Det er egentlig slitsomt med disse kontrollene; jeg får alltid sånne sprøyter som gjør meg helt dizzy. I dag sjanglet jeg rundt i gangene på Veterinærhøyskolen; det er jo litt flaut å se helt full ut:-)

Bruddet var ikke helt grodd, men doktorn'n var fornøyd. Jeg hørte han og Husse snakket om at jeg fortsatt måtte være i bånd ca en måned til. Det var jo dumt, men det er jo uansett båndtvang for tiden så det gjør jo ikke så mye. - Også har jeg jo forsatt løpetid, så om Husse hadde sluppet meg løs nå kunne jo hva som helst skjedd...

Etter at jeg hadde kommet meg hjem, og det meste av den dizzy følelsen hadde gitt seg litt, fikk jeg være med Husse på løpetur! Det var herlig å endelig få være med på tur! Forholdene var perfekte, mykt og fint på grunn av all snøen. Og etterpå var jeg ikke støl engang!

Hjem til mine røtter?

Forrige helg var Husse på ski-o-løp på Lygnaseter.

Da var han på et vis på mine "hjemtrakter". Sammen med Mattis og vennina mi Maya var de på skitur til Fjellsjøen! Surt at jeg ikke kan være med på skiturer for tiden, men så snart jeg blir frisk skal jeg også se på stedet "familienavnet" mitt stammer fra:-)

Fjellsjøen på Hadeland; er jeg oppkalt etter denne sjøen?

Elg i skogen!

Hei igjen!

For tiden har jeg selskap hver dag. Husse er syk og har vært hjemme fra jobben hele denne uken. Han er et kjedelig selskap! Jeg prøver å få ham med på å leke, men han vil bare ligge i sengen! Latsabb!

Pussig egentlig, for vanligvis er Husse ganske aktiv. Han pleier jo stort sett å løpe og gå på ski og trene hver dag. - Men denne uke har han blitt helt utslitt bare vi har gått en liten tur ut...

Selv er jeg i storform. Merker ikke så mye til beinet mitt lenger og har mest lyst til å spurte rundt i all den deilige snøen! Det er jo så mye spennende lukter!

I dag så jeg en elg da Husse luftet meg! Den var kjempediger og jeg ble litt engstelig... Men samtidig var det jo kjempespennende! Dessuten virket den mer redd for meg, enn det jeg var for den. Så når den stakk av gårde dristet jeg meg til å bjeffe litt, bare for å markere. Da følte jeg meg ganske tøff! -Men da elgen hørte bjeffingen min ble den nok litt irritert for den stoppet i alle fall og snudde seg. Da ble jeg selvsagt vettskremt og jeg fant det tryggest å gjemme meg bak Husse. -Så jeg er nok som settere flest; litt sånn "100-meters tøffing".

-Også har jeg fått min første løpetid! Jeg skjønner ikke noe særlig av det, det lukter så rart baki der... Også er alle gutta vi møter på tur plutselig så interessert i meg. Det er selvsagt smigrende, men egentlig mest slitsomt...