Nytt familiemedlem!

Nå har jeg vært på på Camp Hoslegata i mange dager! Det er jo alltid stas, men jeg kunne ikke helt skjønne hvorfor Husse og Matte raste av gårde midt på natten for en uke siden uten å ta med meg...

Heldigvis kom bestemor og bestefar og hentet meg etter noen timer, så jeg led ingen nød!

Etter en uke kom Husse og hentet meg; gjett om jeg var glad! Men da jeg kom hjem, ble jeg forvirret! Det var kommet et bittelite menneske til i familien! Stort sett lå det helt stille i en liten kurv (nesten som de kurvene vi hunder ligger i...), men innimellom skriker det til! Utorlig hvor mye lyd det kan finnes i en så liten kropp!

Jeg ble litt furten over at dette bittelille menneske fikk nesten all oppmerksomhet fra Husse og Matte, mens jeg nesten ikke fikk noe! Ja, jeg ble faktisk så sur at jeg ikke ville gi Matte en puss en gang!

Men dette lille knøttet er jo ganske spennende... Husse og Matte kaller henne Tuva, så det får vel jeg også gjøre. Hun er fryktelig liten og ser veldig skjør ut. Men jeg må jo innrømme at hun er søt! - Og at jeg er ganske stolt over å ha blitt storesøster!

Morsinnstinktet mitt våknet første gang jeg hørte henne skrike; jeg styrtet til for å trøste! Veldig, veldig forsiktig snuste jeg på henne, skjønner jo at jeg må være forsiktig! -Og tenk; hun sluttet faktisk å skrike da hun kjente snuten min:-)

På tide med blogging igjen!

Hm....

Nå var det en stund siden sist! Jeg er visst ikke så flink til å blogge, egentlig synes jeg det er mye morsommere å lese andres blogger!




Bloghelten min er Taz. Han skriver så morsomme blogger; jeg kjenner meg jo igjen i alt han skriver:-)



Vel, vel...



I helgen dro Husse meg med på jakt i Sverige, snakk om kalaskul tur!


Først kjørte vi fem timer i Husses nye Volvo. Selv om vi var tre stykker med masse baggasje, var det jo kjempeplass for meg! Jeg kunne jo slange meg rett ut og sove meg helt til vi kom frem! Ikke noe problem med lange bilturer med så fin bil!








Jeg fikk løpe i skogen tre hele dager til ende! Det var superspennende! -Og jeg fikk ikke det minste vondt i beinet jeg brakk i vinter heller!

Husse skrøt ganske mye av meg, så jeg tror jeg var flink... Første dagen var jeg i hvert fall bra, for Husse var helt over seg av begeistring da jeg stanset rett før en stor svart fugl. "Hm, jeg kan vel stå litt her å lukte på fuglen", tenkte jeg mens Husse nærmet seg. Den dumme fuglen ville imidlertid ikke vente helt til Husse kom frem til meg. Dermed ble det litt langt hold for Husse, så herr StorTiur fløy videre selv etter at Husse hadde skutt... Jeg gjorde selvsagt mitt beste for å forfølge herr Tiur i tilfelle han likevel skulle falle i bakken, men nei....

Neste gang jeg luktet at det var fugl foran meg, stoppet jeg også bestemt! -Og det var ikke bare en jeg luktet; det var flere! Og som de trykket! De dummingene trodde jeg ikke merket dem ,men der tok de feil! Jeg visste jo presis hvor de var, så når den ene forsøkte å flykte litt før Husse var helt fremme, fant jeg ut at det var best å ordne fuglebiffen selv; Husse hadde jeg jo lært at man ikke kunne stole på! -Så den ene orrhanekyllingen drepte jeg helt på egenhånd, mens jeg sendte den andre i fanget på Husse. Så da ble det to fugl i sekken:-)

De andre dagene løp jeg flott, men vi så ikke så mye fugl. Det var lite lukt, og de få vi så lettet ofte fra trær, eller fra bakken uten at jeg hadde fått ferten av dem. Men jeg hadde i alle fall fin stand på et orrfuglkull der Husse skjøt en orrhøne.

Ellers syntes jeg egentlig Husse var gaske flink; det var ikke så ofte stokken hans braket, men de gangene den gjorde det, så kom han alltid ruslende med en fugl etterpå!

Til sammen ble det tre orrfugl og fem storfugl. Det synes jeg var kjempebra!

Fri som fugle(hunde)n!!!

På fredag var jeg til kontroll på Veterinærhøyskolen! -Og det for siste gang:-)

Etter nye røntgenbilder ble jeg friskmeldt! Bruddet mitt har grodd helt fint, så nå er jeg klar for skikkelige turer! Husse og Matte tok meg umiddelbart med på fjellet. Gjett om jeg var glad! Det var fantastisk å kunne løpe fritt og snuse på all verdens spenndene lukter. Siden Husse og Matte har passet søstern min Zita og tanen min Gila hele uken, ble de også med på fjellet. Jeg må si jeg er litt imponert over søsteren min... Jeg kan ikke skjønne hvordan hun greier å stå dønn stille når rypene spaserer rett foran henne! Selv stopper jeg og greier å stå stille helt rypene beveger seg; da er det slutt! Men såpass får Husse tåle; det er jo ikke rart jeg er litt ivrig etter å ha vært i bånd tre måneder!

Her kan dere se noen av bildene fra helgen; fint ikke sant?!

På fjellet!

Forrige helg kunne jeg endelig bli med en tur på hytta i Valdres igjen.

Det var første gang jeg var tilbake etter den grusomme snøskuterulykken. Jeg lot meg imidlertid ikke merke av det, og var akkurat like glad som jeg pleier!

Veterinærene har sagt til Husse og Matte at jeg ikke kan være løs ennå, så derfor måtte jeg gå i bånd. Det var jo litt trist, men Husse og Matte hadde med seg truger, så vi kunne lete litt etter ryper likevel.

Jeg var kjempeivrig, det luktet jo så godt over alt! Selv om vi bare gikk ca 2 timer hver dag, og jeg måtte være i bånd, så jeg mange pip-pip'er:-) Tilsammen fant jeg 7orrhaner og tre ryper:-)

Siden båndet var så kort, var det flere av fuglene som lettet før jeg fikk skikkelig stand. Men jeg greide i alle fall å vise Husse og Matte at jeg utmerket godt skjønner hva det dreier seg om!

-Også har jeg fått en ny favorittmatrett! Gulrøtter er skikkelig smaskit!

Hos doktor'n:-)

I dag har jeg vært hos doktor'n igjen.

Tid for ny kontroll med røntgenbilde av beinet mitt. Ovenfor ser du skinnen som sitter inne i beinet mitt! Tøft ikke sant?!

Det er egentlig slitsomt med disse kontrollene; jeg får alltid sånne sprøyter som gjør meg helt dizzy. I dag sjanglet jeg rundt i gangene på Veterinærhøyskolen; det er jo litt flaut å se helt full ut:-)

Bruddet var ikke helt grodd, men doktorn'n var fornøyd. Jeg hørte han og Husse snakket om at jeg fortsatt måtte være i bånd ca en måned til. Det var jo dumt, men det er jo uansett båndtvang for tiden så det gjør jo ikke så mye. - Også har jeg jo forsatt løpetid, så om Husse hadde sluppet meg løs nå kunne jo hva som helst skjedd...

Etter at jeg hadde kommet meg hjem, og det meste av den dizzy følelsen hadde gitt seg litt, fikk jeg være med Husse på løpetur! Det var herlig å endelig få være med på tur! Forholdene var perfekte, mykt og fint på grunn av all snøen. Og etterpå var jeg ikke støl engang!

Hjem til mine røtter?

Forrige helg var Husse på ski-o-løp på Lygnaseter.

Da var han på et vis på mine "hjemtrakter". Sammen med Mattis og vennina mi Maya var de på skitur til Fjellsjøen! Surt at jeg ikke kan være med på skiturer for tiden, men så snart jeg blir frisk skal jeg også se på stedet "familienavnet" mitt stammer fra:-)

Fjellsjøen på Hadeland; er jeg oppkalt etter denne sjøen?

Elg i skogen!

Hei igjen!

For tiden har jeg selskap hver dag. Husse er syk og har vært hjemme fra jobben hele denne uken. Han er et kjedelig selskap! Jeg prøver å få ham med på å leke, men han vil bare ligge i sengen! Latsabb!

Pussig egentlig, for vanligvis er Husse ganske aktiv. Han pleier jo stort sett å løpe og gå på ski og trene hver dag. - Men denne uke har han blitt helt utslitt bare vi har gått en liten tur ut...

Selv er jeg i storform. Merker ikke så mye til beinet mitt lenger og har mest lyst til å spurte rundt i all den deilige snøen! Det er jo så mye spennende lukter!

I dag så jeg en elg da Husse luftet meg! Den var kjempediger og jeg ble litt engstelig... Men samtidig var det jo kjempespennende! Dessuten virket den mer redd for meg, enn det jeg var for den. Så når den stakk av gårde dristet jeg meg til å bjeffe litt, bare for å markere. Da følte jeg meg ganske tøff! -Men da elgen hørte bjeffingen min ble den nok litt irritert for den stoppet i alle fall og snudde seg. Da ble jeg selvsagt vettskremt og jeg fant det tryggest å gjemme meg bak Husse. -Så jeg er nok som settere flest; litt sånn "100-meters tøffing".

-Også har jeg fått min første løpetid! Jeg skjønner ikke noe særlig av det, det lukter så rart baki der... Også er alle gutta vi møter på tur plutselig så interessert i meg. Det er selvsagt smigrende, men egentlig mest slitsomt...

Med Husse på jobb - makulering av papir

Siden jeg er skadet, får jeg være med Husse på jobb.

Nåja, jobb og jobb fru Blom; han flytter stort sett bare papir...

Idag bestemte jeg meg for å hjelpe til; det blir jo litt kjedelig å bare se på at Husse arbeider. Så mens han var på et møte, satte jeg igang å makulere papir. Jeg plukket pliktskyldigst opp alt som lå i papirkruven hans. Jeg syntes jeg gjorde en riktig god jobb; jeg har jo skjønt at Husse behandler mye konfidensielle opplysninger i advokatjobben sin, så jeg sørget for å tygge opp og rive papiret i mange små biter. Etter det var det ingen som kunne lese hva som hadde stått på de arkene!

Da Husse kom, virket det som han ikke satte pris på jobben min i det hele tatt! Uforståelig! Utakk er verdens lønn!

Det er så kjedelig å være skadet!

Det er kjedelig å være skadet...

Ikke får jeg bli med på ski og ikke får jeg bli med på fjellet. Det eneste jeg kan gjøre er å drømme meg tilbake til høstens jakt:-)

Selv om jeg ikke var helt patent, skjøt Husse en del fugl for meg. Jeg var i alle fall med og fikk oppleve at både ryper, rugde, orrfugl og storfugl gikk i bakken! Noen stander hadde jeg også, så jeg blir nok skikkelig flink bare jeg får litt mer erfaring!

Jeg får ta med meg noen bilder av søstern min også. Tror du ikke Husse skjøt en tiur en dag han hadde tatt med henne istedenfor meg... Det synes jeg var skikkelig urettferdig; det var jo jeg som skulle skaffe oss en skikkelig tiurrugg! -Men jeg skal ta det igjen til høsten! Da skal jeg og Husse finne massevis av tiurer sånn at jeg kan vise søstera mi at jeg er best!

Også må jeg ta med et bilde av kjempekule bilen som Husse gjerne vil at vi skal kjøpe! Jeg liker den kjempegodt, men jeg tror nok ikke Matte lar oss kjøpe den... Hun vil jo bare ha Volvo!

Hos bestemor og bestefar!

- Og søsteren og tanten min:-)

Siden jeg er syk, slipper jeg å ligge alene mens Matte og Husse er på jobb. Isteden blir jeg kjørt til Hoslegata nesten hver morgen! Snakk om flaks! der får jeg jo massevis av kos og bestemor og bestefar skjemmer meg bort på alle måter.

Det eneste som er dumt er at jeg ikke får lov å leke med søsteren min. Hver gang jeg forsøker, putter de meg i et annet rom... Kan ikke skjønne hvorfor!

Jeg har fortsatt skikkelig vondt i benet mitt. Jeg tør ikke tråkke ordentlig på det, det er akkurat som om det ikke virker helt som det skal:-( Også klør det så veldig i låret mitt. Jeg vil så gjerne bite bort det som klær, men hver gang jeg forsøker setter de på meg en dum trakt! Den er jo helt håpløs; jeg kommer jo borti alt så den er bare i veien.

Vel, vel jeg gleder meg veldig til nytt besøk i morgen!

Måtte sys sammen igjen...

Inatt klarte jeg og å få av meg den stygge store kragen min som husse og matte tar på meg for at jeg ikke skal slikke og bite på såret mitt. Den er utrolig stor og ubekvem og kommer borti allt hele tiden. Det går jo ikke å snuse på alle lukter på bakken enn gang når man har den på...i tillegg til at man ser utrolig teijt ut. Før husse og matte hadde stått opp klarte jeg å fjerne de nederste stignene fra såret slik at operasjonssåret mitt begynte å sprike. Det så kjempeskummelt ut...men det gjorde ikke vondt så jeg sa ingenting til husse og matte. Men det ble en himla kalabalik når de oppdaget det sånn ved 8-tiden idag tidlig. Husse hadde dratt på jobben og matte måtte kaste seg rundt og kjøre meg til de snille veterinærene på Kolsås Dyrehospital, som sydde meg sammen igjen :). Tre stign måtte de sy. Det dumma var at de gav meg en sånn rar nål med vann i som gjorde meg så vannvittig trett at jeg sovnet! Når jeg våknet igjen kjente jeg meg kjempesvimmel og rar og det var kjempevanskelig å fokusere blikket samt å gå rett frem - tror jeg følte meg omtrent som når husse og matte drikker vin :). Når jeg etterhvert kom hjem til matte igjen så hadde jeg fortsatt vanskelig å stå opprett, beinen liksom vek seg under meg hele tiden og jeg sovnet stående - kjempeskummelt!!! Heldigvis klarte jeg lenge å støtte meg mot stuebordet før matte oppdaget at jeg sto og sov. Tror det er omtrent som matte og husse gjør når de tar powernaps på den der multisporten som de snakker om hele tiden.

Nå er jeg pigg igjen og matte har tatt på meg den dumme kragen igjen.

Endelig hjemme igjen!

Nå er jeg endelig hjemme! Det føles skikkelig bra, selv om doktorene på veterinærhøyskolen har vært kjempesnille med meg!!

Denne elendigheten begynte på nyttårsaften. Jeg skulle bare en liten tur ut og tisse rett før midnatt. Jeg sto i løypa bare noen meter fra hytteveggen. Plutselig kom det en snøskuter i vill fart rett mot meg. Siden jeg ikke greide å flytte meg, kjørte han meg rett ned! - Og han stoppet ikke en gang!

Jeg kjente at det gjorde veldig vondt i beinet mitt, og da Husse skulle rope meg inn, var det bare så vidt jeg greide å holde meg oppreist på tre ben. Det venstre bakbenet mitt virket jo ikke i det hele tatt! Det hang liksom bare å slang!

Og jeg ble jo ganske redd når jeg merket at Husse og Matte ble livredde når de så benet mitt... Selv ble jeg nokså slapp, jeg fikk nok litt sjokk jeg også.



Heldigvis fikk Matte og Husse fraktet meg med snøskuter til bilen og derfra videre til en kjempegrei veterinær i Fagrenes. Hun tok bilde av benet mitt og da så jo alle at lårbenet var brukket tvert av! Da bar det sporenstreks til veterinærhøyskolen i Oslo. Først ga de meg en slags sprøyte i benet som det dryppet væske inn i. Også fikk jeg ett eller annet som gjorde at smertene mine forsvant. Også ble jeg kjempetrøtt. Jeg merket nesten ikke at Husse og Matte forsvant en gang..

To dager etterpå ble operert av to kjempedyktige hundekirurger. det var ikke noe småtteri skal du tro; 4 timer senere hadde jeg fått 11 skruer, en stålplate, 27 sting og et dren i benet mitt! Da jeg våknet savnet jeg Husse og Matte litt, men de snille veterinærene sa til meg at det var best for meg å være alene.

-Men i dag var det altså endelig klart for hjemreise! Gjett om jeg var glad! Jeg takket høflig for meg og ga kirurg Haaland (som operterte meg) en adjøpuss for å vise hvor takknemlig jeg var for behandlingen.

Selv om det bare er en uke siden den dumme snøskuteren kjørte på meg, er jeg allerede overraskende kvikk. Jeg halter litt, også ser jeg ganske dum ut fordi veterinærene måtte barbere bort masse av pelsen min. Men, men; den vokser vel snart ut...

Det viktigste er at jeg nok kommer til å bli helt frisk og rask! -Og det er jo bra siden jeg planlegger å finne masse pip-pip'er til Husse. Også skal jeg jo være med Husse og Matte på massevis av turer. For ikke å snakke om all herjingen med Zita! Jeg gleder meg skikkelig til jeg blir så bra at jeg kan vise søsteren min at det er jeg som er sterkest av oss!

- Men først må jeg visst holde meg i ro i 2-3 måneder. Jeg fatter ikke hvordan jeg skal greie det; jeg har jo så masse innestengt energi! Men, men det skal vel gå det òg bare jeg blir helt frisk!


Deilig å være hjemme igjen!


PS: takk for hyggelig hilsen Maya http://www.finnvolas-maya.blogspot.com/

Dette var kanskje snøskuteren som kjørte på meg?!

Jeg fikk et skikkelig operasjonssår!